SPØRSMÅL 8: ER DU PÅ UTREISE ELLER HJEMREISE?
torsdag 2. september 2010 Det var mørkegrått og vått på tirsdag. Plaskregn, mørke skyer og vind som smalt igjen døren bak meg da jeg dro handleposene med mat opp trappen og inn i huset. Når man er syk og ikke har vært utenfor leilighetens fire vegger på en langhelg.. da kommer det til et punkt hvor det bare ikke går lenger. Været lettet litt på onsdag, og det gjorde heldigvis humøret mitt også.
Jeg fikk et ark med et par spørsmål om reisemetoder på toget. Spørsmål nummer åtte: ”er du på utreise eller hjemreise?”. Jeg klarte ikke krysse av på noen av delene, for jeg visste ikke – og vet fortsatt egentlig ikke - om jeg er hjemme eller på besøk. Bosted: Trondheim eller Asker? Destinasjon: Asker. Jeg er i Asker (jada, jeg har dratt fra Trondheim), men er det hjemme nå lengre? Dro jeg hjemmefra da jeg pakket kofferten og lukket porten på vei ut av det lyseblå huset i Sandgata i Trondheim sentrum? Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at det var en lettelse å motta mailen med togbillett-kvitteringen i går formiddag, og enda deiligere å gå av toget på Oslo S. Det er snart tre hele uker siden jeg var hjemme sist, og siden jeg kjørte flyttelasset og flyttet til Trondheim blir dette.. tredje gangen jeg kommer hjem igjen. Trondheimspatriotene himler med øynene og sukker oppgitt når jeg sier jeg fortsatt ikke helt vet om jeg trives eller ikke, men det er bare sånn det er. Jeg vet ikke om det har blitt helt sånn jeg ville det skulle bli, eller om det blir det i det hele tatt. Tanken om at jeg har valgt feil by har streifet meg, mange ganger, men jeg dytter den bort hver gang. ”Hvorfor Trondheim, Madeleine?”. ”Nei.. jeg følte ikke at det var noe mer å hente i Oslo. Jeg ville vel begynne på nytt og komme meg litt bort sånn som de fleste andre. Og så.. ble det bare sånn, egentlig….”.
Jeg har klart seks timer skole og en enda lengre togtur på tre brødskiver, to kopper kaffe og en håndfull chilinøtter. Jeg gikk fra leiligheten min med oppvasken på kjøkkenbenken, nesten to liter uåpnet melk i kjøleskapet og klær strødd utover sengen. Den grønne planten min fikk vann for et par dager før jeg puttet macen i vesken og låste døren. I går ble jeg førti tusen kroner fattigere og nesten tjue venner rikere på facebook. Jeg er fortsatt helt uvitende om jeg har gjort det rette valget eller ikke. Journalistikk er helt riktig, det er det absolutt ingen tvil om. Klassen er bra, leiligheten er fantastisk - det er ikke det. Jeg er bare litt i tvil om Trondheim er den riktige byen. Ut av bilen, ned alle trappene, inn døren til mamma, pappa, lillebror, hunden og katten. Store smil og et par dager for å ta igjen alt jeg har savnet. Den gamle sengen min. Den feite, varme og myke katten. Den logrende, brunflekkede hunden. Ferdiglaget middag. Den blå stolen i stuen.. Hjemme.
Madeleine |
Kommentarer |
Leilighet og flytting
Tanker og meninger 



Det er tøffeltid, men jeg har ikke tøfler. Jeg har begynt å surre skjerf rundt halsen og grave meg ned i dyner på ettermiddagene. Det er årstiden hvor man aller helst bare vil sitte inne og se på været utenfor, for ute er det kaldt, vått og ekkelt. Og så skal man drikke kakao, se på dagsrevyen med familien selv om man egentlig ikke følger med, knaske på halspastiller og sukke over hauger med lekser. Jeg gjør ingen av delene i år, for nå bor jeg alene. Litt for alene for øyeblikket. For en måned siden satt jeg hjemme og dunket hodet i veggen av kjedsomhet. Jeg hadde ingenting å finne på, ingenting hjemme å gjøre i det heletatt. Så flyttet jeg til Trondheim. Helt siden fredag ettermiddag har jeg sittet og dunket hodet i veggen av kjedsomhet. What's wrong with me?
Jeg har ligget som et slakt på sofaen under dynen siden fredag ettermiddag. Feberen slo meg helt ut, så kraftig at jeg lukket macen og rømte til drømmeland. Feberdrømmeland. Der har jeg vært siden jeg kom hjem fra skolen på fredag, og først nå har jeg klart å reise meg opp uten å deise i bakken. Jeg sluker paracet med kaffe nå som halsen tillater meg å svelge annet enn varm te, og begynner å føle meg litt innesteng i min egen leilighet. Jeg har ikke engang åpnet utgangsdøren på et par dager.. Bortsett fra da brannalarmen gikk i går formiddag. Helt svimeslått lå jeg i sofaen med macen og entourage på fanget, og trodde det var brannalarmen hjemme hos Vincent Chase i Hollywood som gikk, ikke hos meg. Ble nesten bare liggende, men jeg fikk slept meg ut døren og ned en etasje.. til ingen nytte, for det var bare guttene i underetasjen som "lagde mat". Gutter......
