Madeleine D. Bergsjø

KONTAKTE MEG?
madeleinedb@hotmail.com 

www.onlinecasinodeutsch.info

Follow mmaddiiee.com

torsdag
jul292010

I THINK FAR OUT, BUT I'M STILL LOCKED IN.

"Åh, den konserten var helt fantastisk", "skru opp volumet, den sangen minner meg om konserten for to år siden", "haha, husker du da vi stod rett bak vokalisten i pølsekø på Hove?". Sånt må vennene og familien min holde ut med hele tiden. Til å ha et så tilsynelatende kjedelig liv har jeg opplevd ganske mye, og det er alle de historiene og opplevelsene som får tiden til å gå på dager jeg bare stirrer ut i luften med sutreleppe og tomt hode. Det er ganske store, egentlig litt for store, kontraster mellom livet jeg lever når jeg er alene hjemme på sommeren og livet jeg lever når jeg faktisk.. gjør noe.

Ifølge last.fm og hukommelsen har jeg vært på i overkant av 150 konserter. Hundre og femti forskjellige band og artister, med unntak av en håndfull jeg har sett to eller flere ganger. Det har rukket å bli en god del siden jeg ble revet med av festival- og konsertbølgen for noen år siden. Det slo meg ikke at jeg har sett og hørt mye live før jeg satt i bilen på vei til Trondheim for noen uker siden. Den eneste kanalen jeg og pappa klarer å høre på uten å bli uenige er p3. I åtte timer med radioen på kunne jeg telle alt fra 3 til 10 artister etter hverandre som jeg hadde sett live. Owl City, Muse, Paramore, Biffy Clyro, Two Door Cinema Club, The Killers, Donkeyboy, Johnossi, Florence And The Machine... it goes on and on and ooon.

Jeg møtte Travie McCoy på Phoenix-konsert på Apple Store i SoHo i fjor høst. Ansikt til ansikt med Travie slo nesten den gangen jeg møtte Taylor Swift på Owl City konsert på Bowery Ballroom. MTV VMA's var heller ikke så verst, men da jeg drakk øl med Empires på en bar i Brooklyn etter konserten var bedre. Og da Maika Maile fikk hakeslepp da jeg sa jeg var fra Norge.. it's up there. Da jeg satt og dinglet med beina sammen med All Time Low i Oslo i 2008 eller med Panic! i Stockholm tidligere det året er også verdt å nevne.. Jeg har intervjuet M83 på backstagestranden på Hove, jeg har sett Leighton Meesters første opptreden live sammen med Cobra Starship, jeg var på Fall Out Boys siste konsert noensinne, jeg har møtt Luke Pritchard i pølsekø på Hove, spist lunsj med Märtha Louise på den gamle jobben min, hatt ansiktet mitt på en dobbeltside i Dagbladet Fredag, spist gratis middag backstage på VGlista med alt som kan krype og gå av norske artister.. Og så har jeg bloggvenner, da. Masse bloggvenner. Nevn en blogger fra hvilken som helst liste og jeg har møtt han/henne. Jeg er med andre ord stappet full av sladder, historier og minner.

Jeg har studert fotojournalistikk i New York, vært på språkreise i England, fotografert titalls konserter og intervjuet mennesker på gaten både i New York og Oslo. Jeg har snart sett alle favorittbandene mine live og vært på filmsett til filmer som nå kommer ut på kino. Jeg har vært på ferier i flere verdensdeler og opplevd mer enn mange andre. Om under en uke flytter jeg til Trondheim til min egne leilighet for å studere journalistikk og oppleve nye ting. Alt dette er det lett å glemme når man sitter inne og surmuler over skrivesperre og inspirasjonsmangel. Da er det fint å vite at det kommer lysere dager hvor jeg opplever ting jeg kan skrive opp som ting jeg er stolt over, glad for og takknemmelig for å ha opplevd. Det er bare et spørsmål om tid

onsdag
jul282010

THIS LACK OF INSPIRATION IS DRIVING ME INSANE.

Jeg går snart på veggen i frustrasjon over skrivesperre og mangel på inspirasjon. Siden søndag ettermiddag har jeg sittet med diverse tomme dokumenter foran meg og ventet på at skrivekløen skulle komme. Den kom aldri, og er fortsatt fraværende. 

Det virker som jeg mister en follower for hver gang jeg nevner hest. Derfor kan dere kose dere litt med enda flere hestebilder fra Rauland mens jeg prøver å dra meg selv ut fra den mørke kjedsomheten og ut i sommersolen. Jeg har dyttet meg selv så langt ned at jeg har vurdert å slette hele bloggen og se om noen bryr seg. Det er sommerferie og fint vær, men alt jeg gjør er å ligge under dynen og vente på at noe skal skje. Jeg har blitt stuet bort på gjesterommet i mitt eget hus fordi lillebror ivrig har kastet meg ut av rommet mitt og begynt å male det som nå har blitt hans lille hule. Nettene tilbringer jeg på en hard sofa med altfor mange tanker i hodet. Det er som om jeg lever litt utenfor mitt eget hode, for jeg er bare her, på en måte. Hjelp meg.

søndag
jul252010

I LEFT MY HEART AND MY SOUL THERE.. AGAIN.

Himmelen gråter over at jeg er hjemme i Asker igjen. Uten hest. Det har vært fire fantastiske dager halvt oppe på fjellet i stallen sammen med Marion. Jeg hadde ikke sett henne på over et år, og i formiddag dro jeg hjemover med en klump i halsen etter timesvis i stallen og på hesteryggen siden torsdag ettermiddag. Stølheten har akkurat gått over fra å være plagsom til utholdelig, og det skjer selvfølgelig når jeg ikke skal hverken ri eller.. trene.. mer. Det blir vanskelig å være hestejente på heltid i Trondheim.

Jeg har eid verdens fineste hest en gang. Hadde jeg kunnet, hadde jeg tatt henne med tilbake til Asker og gått tilbake til livet jeg levde helt frem til 2008. Men så har jeg jo rukket å bli glad i leiligheten som venter på meg i Trondheim også, så jeg får heller ransake finn.no for hester der oppe. Noen fra Trondheim som har tips til en ulykkelig hestejente? Jeg er aldri så lykkelig som jeg er når jeg sitter på ryggen hennes, uansett hvor klisjé det høres ut. Og nå må jeg bare vinke farvel til stallarbeid, dressur- og sprangtimer, timeslange rideturer og adrenalinkick på feltrittbanen for denne gang. Nå venter ti lange, kjedelige dager her hjemme før jeg endelig kan flytte fra rommet mitt som for tiden ikke er annet enn tomme vegger og malingslukt. Jeg har allerede surmulet meg til å få gjesterommet redd opp og gjort klart for meg. Jeg  lukter hest og det gjør litt vondt i musklene jeg ikke hadde brukt siden i fjor. Aller mest stikker det litt i hjertet etter at årets høydepunkt er over. Resten av bildene får dere senere. 

fredag
jul232010

I LEFT MY HEART HERE A COUPLE OF YEARS AGO.

Jeg har dratt på meg ridebukse og fleecegenser for et par dager. Fjelluft, skitt under neglene og stalliv på Rauland med hesten jeg eide i tre år.. og solgte i 2008. Jeg har vel kanskje innsett at jeg aldri kommer til å bli kvitt hestedillaen, og nå begynner jeg å grue meg til to år i Trondheim uten den prikkete hesten jeg rir en gang i uken. Eller egentlig hvilken som helst skapning med fire bein, man og store ører. Jeg bor på et firemannsrom helt for meg selv i en gigantisk låve rett ved siden av stallen. 

Jeg har så godt som vokst opp på det stedet her, og har vært her hver eneste sommer siden 1999 eller 2000. I 10 år, altså. Det er halve livet mitt, det. Og så solgte jeg hjertet og sjelen min hit da jeg ble nødt til å selge Marion i 2008. Det er ikke rart jeg har mye fritid nå som jeg ikke driver med hest på fulltid lengre. En gang i tiden var jeg i stallen hver bidige dag, time ut og time inn. Og så var det stevnene i helgene, som gjerne oppholdt meg fra halv fem om morgenen til langt ute på kvelden. Det var så og si det eneste jeg gjorde og holdt på med fra jeg var åtte til jeg ble.. seksten. Siden den gang har jeg dratt opp hit én gang i året for å hilse på min aller beste venn, og jeg merker det på musklene og kroppen at det ikke er nok. Jeg sliter med å gå opp trappen til soverommet og kjenner plutselig magemuskler jeg ikke trodde jeg hadde. Men det er deilig. 

Vekkerklokken ringte grusomt tidlig, og før jeg rakk å spise frokost hadde jeg ridd rundt i ridehuset i en hel time. Nå varmer jeg hendene på en lunken kaffekopp før jeg skal krype under dynen og lese boken jeg ikke tør å innrømme at jeg leser. En gang i tiden stod jeg opp før solen hver morgen for å gjøre alt av stallarbeid, og sånn holdt jeg det gående absolutt hele dagen. Nå føler jeg meg gammel og utrent, men alt forsvinner når jeg sitter på hesteryggen. Klokken fem skal jeg ut og fly litt over hinder på den svarte raketten min. Både jeg og mamma har vurdert å snike henne inn i en hestehenger og sette henne i hagen hjemme. Hesten, altså. Men fremover blir det vel bøker og skolebenken istedetfor frisk luft og hester. Først må jeg bare masseres så jeg kan fungere ordentlig igjen. Frem til søndag skal jeg uansett bo i ridebukse og ridestøvler, men hvis det mobile internettet mitt lar meg snakke med dere, så lover jeg å gjøre det. Imens skal jeg leke hestejente på rideleir.

onsdag
jul212010

A SOFT TOY IN THE SHAPE OF AN ANIMAL.

Rommet mitt er ribbet for alt som en gang fantes her inne. Utenfor døren står søppelsekk på søppelsekk med gamle dagbøker, tøfler, CDer, sminke og alt jeg ikke engang visste jeg hadde her inne. Jeg visste det ville komme en dag hvor jeg kom til å angre på at jeg har kastet alt rot inn i skapet, lukket døren og latet som ingenting. Den dagen kom i dag. Engang i tiden har jeg visst prøvd meg på å rydde, for jeg fant opptil flere plastposer klare til kasting.. Fornøyd tenkte jeg at jeg slapp å gå gjennom alt, men det var bare til jeg så en liten snute titte opp fra den ene posen. Og så ramlet kosedyrmanien min ned i hodet på meg. Det var så hjerteskjærende å se dem dyttet ned i en støvete ica-pose, så nå har jeg femti gamle venner med blanke øyne og myke kropper som skal med nordover når den dagen kommer. Kryss fingrene for at den kommer fort, for jeg kjeder meg ihjel.

Nå har det skjedd, dere. Jeg har gjort som så mange andre har gjort (og som jeg aldri har turt å gjøre selv).. jeg har laget en side til bloggen på facebook. Rødmer nesten av å se på den, for ikke nok med at jeg har en egen fanside på facebook, så er det bare åtte medlemmer der. Inkludert meg selv. Så vær så snille å gjør dette litt mindre pinlig for meg og trykk på denne linken. Jeg lover at det er kjempepraktisk, for da kan jeg virkelig se hvem dere er, og så har dere meg overalt. Blir ikke bedre enn det, da? Hold meg litt med selskap mens jeg ligger i halvmørket på et helt tomt rom med ekko fra TVen. Jeg har til og med begynt å lese breaki... nei, nevermind, det får dere ikke vite. Og i morgen drar jeg avgårde igjen. Trykk like på facebook for å finne ut hvor ;-)