Det var mørkegrått og vått på tirsdag. Plaskregn, mørke skyer og vind som smalt igjen døren bak meg da jeg dro handleposene med mat opp trappen og inn i huset. Når man er syk og ikke har vært utenfor leilighetens fire vegger på en langhelg.. da kommer det til et punkt hvor det bare ikke går lenger. Været lettet litt på onsdag, og det gjorde heldigvis humøret mitt også. 

Jeg fikk et ark med et par spørsmål om reisemetoder på toget. Spørsmål nummer åtte: ”er du på utreise eller hjemreise?”. Jeg klarte ikke krysse av på noen av delene, for jeg visste ikke – og vet fortsatt egentlig ikke - om jeg er hjemme eller på besøk. Bosted: Trondheim eller Asker? Destinasjon: Asker. Jeg er i Asker (jada, jeg har dratt fra Trondheim), men er det hjemme nå lengre? Dro jeg hjemmefra da jeg pakket kofferten og lukket porten på vei ut av det lyseblå huset i Sandgata i Trondheim sentrum? Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at det var en lettelse å motta mailen med togbillett-kvitteringen i går formiddag, og enda deiligere å gå av toget på Oslo S. Det er snart tre hele uker siden jeg var hjemme sist, og siden jeg kjørte flyttelasset og flyttet til Trondheim blir dette.. tredje gangen jeg kommer hjem igjen. Trondheimspatriotene himler med øynene og sukker oppgitt når jeg sier jeg fortsatt ikke helt vet om jeg trives eller ikke, men det er bare sånn det er. Jeg vet ikke om det har blitt helt sånn jeg ville det skulle bli, eller om det blir det i det hele tatt. Tanken om at jeg har valgt feil by har streifet meg, mange ganger, men jeg dytter den bort hver gang. ”Hvorfor Trondheim, Madeleine?”. ”Nei.. jeg følte ikke at det var noe mer å hente i Oslo. Jeg ville vel begynne på nytt og komme meg litt bort sånn som de fleste andre. Og så.. ble det bare sånn, egentlig….”.

Jeg har klart seks timer skole og en enda lengre togtur på tre brødskiver, to kopper kaffe og en håndfull chilinøtter. Jeg gikk fra leiligheten min med oppvasken på kjøkkenbenken, nesten to liter uåpnet melk i kjøleskapet og klær strødd utover sengen. Den grønne planten min fikk vann for et par dager før jeg puttet macen i vesken og låste døren. I går ble jeg førti tusen kroner fattigere og  nesten tjue venner rikere på facebook. Jeg er fortsatt helt uvitende om jeg har gjort det rette valget eller ikke. Journalistikk er helt riktig, det er det absolutt ingen tvil om. Klassen er bra, leiligheten er fantastisk - det er ikke det. Jeg er bare litt i tvil om Trondheim er den riktige byen. Ut av bilen, ned alle trappene, inn døren til mamma, pappa, lillebror, hunden og katten. Store smil og et par dager for å ta igjen alt jeg har savnet. Den gamle sengen min. Den feite, varme og myke katten. Den logrende, brunflekkede hunden. Ferdiglaget middag. Den blå stolen i stuen.. Hjemme.