Madeleine D. Bergsjø

Blogger, fotograf og musikkenthusiast fra Asker. Gikk allmennfaglig på videregående og har studert fotojournalistikk i NYC. Blogger om hverdagen min, bildene jeg tar, musikken jeg hører på og livet generelt. Prøver for tiden å finne ut hva jeg vil med livet. Det er ikke lett...
Kontakte meg?

Følg meg
Follow mmaddiiee.com
Bloggurat
Kategorier
torsdag
11mar2010

SOMEWHERE TOO FAR FOR US TO FIND.

NYC snapshots // privat december 09

Nå skulle jeg egentlig bable ivei om hva jeg har gjort i dag, men så så jeg plutselig at.. Paramore er bekreftet til Hove. Jeg har riktignok forutsett det i månedesvis nå, men jeg ble mildt sagt glad. Bare se for deg stemningen på Hove med Paramore på scenen som oppvarming til Muse. Det blir ærlig talt ikke stort bedre. Det blir tredje gang jeg ser Paramore og andre gang jeg ser Muse, men nå kan bare ikke sommeren og Hovefestivalen komme fort nok. 

Men ok, over til det jeg egentlig skulle blogge om... Som egentlig ikke er stort annet enn en liten oppsummering av dagen min før jeg legger hodet på puten. Jeg var på jobb i dag, for første gang siden fredag. Og selv om jeg hadde dotter i ørene, helt tett nese og et snev feber i de åtte timene som forunderlig nok gikk ganske fort, var jeg ikke spesielt sliten etter jobb. Da jeg var ferdig spiste jeg middag på Egon (siden Bambus Sushi hadde ti meter kø utenfor....) med Odd Bjarne før vi gikk videre for den tradisjonelle torsdagspilsen(e) på Prammen nede ved elven, hvor vi endte opp med å bli en god håndfull mennesker som dro kortene i baren. I halv ti-tiden tok jeg til vettet og kom meg hjem. Det er tross alt jobb og FREDAG i morgen.

Bra dag, bra humør og det blir jævelig bra med helg. 

onsdag
10mar2010

in·spi·ra·tion


Inbal Sivan Photography // blog

Da jeg bodde i NYC og studerte fotojournalistikk hadde jeg en amerikansk fotolærer som utfordret meg og stilte spørsmål til hjernen min krympet seg og hodet mitt spant. Det var ikke før jeg kom hjem til Norge at jeg søkte henne opp og fant hjemmesiden hennes. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det før, for å si det sånn, for hun er virkelig helt utrolig flink. Jeg mister all selvsikkerhet når jeg ser bildene hun har tatt, men samtidig blir jeg så inspirert. Det finnes utallige flinke fotografer - både profesjonelle og amatører, men bildene hennes avspeiler nivået jeg en gang ønsker å være på. Bare gå inn på siden hennes og se selv. 

Det er ikke stort å finne på når man er syk og alene hjemme på formiddagen i tre lange dager på rad. Det skjer ikke så mye annet enn at jeg går en fast rute mellom sengen, pulten, kjøleskapet og kaffemaskinen. Repeat. Feberen plager meg ikke like mye i dag, men allikevel har jeg temperatursvingninger verre enn humørsvingningene mine på månedens verste dager. Men selv om jeg er tafatt, har lavt blodsukker og feber, kribler det i fingrene etter å få gjort noe. Jeg vet ikke hva som gjør det, men nå og da får jeg lyst til å skrive, tegne, sminke meg, shoppe, planlegge og designe. Det kan være den foreløpig litt sjenerte vårsolen, bloggene jeg leser, musikken jeg hører på eller rett og slett all kaffen jeg drikker som får meg til å trykke "post new entry" eller åpne photoshop. Allikevel klarer jeg aldri fullføre noe. Jeg får en idé, begynner på den, gir opp og skrur på TVen. Sånn er det alltid når jeg prøver å skrive, prøver å lage ny header, prøver å gjøre.. hva som helst. Jeg har flere inspirasjonskilder enn jeg kan telle på både fingre og tær, men allikevel gjør jeg aldri noe helt ferdig. 

Hva inspirerer deg?

tirsdag
09mar2010

AT LEAST I'M WAKING UP. I'M WAKING UP. 

Nå har jeg snart snytt meg gjennom en hel dorull, spist en hel pose doc og sprayet en halvliter nesespray opp i nesen som fortsatt er tett og renner. Jeg er sånn typisk klisjé-syk hvor jeg ligger i sengen med en stor kopp te, vekselsvis grønnhvit og rød i ansiktet, i desperat jakt etter noe annet å se på enn Glamour og Days Of Our Lives på TV. Hadde det ikke vært for hushjelpen som har vært her, hadde det sikkert luktet død og fordervelse. Ok, jeg har det faktisk ikke så ille. Det er sol ute og jeg har masse ny musikk å høre på, så tiden tikker og går mens nesen renner i takt med snøen som smelter i hagen utenfor. Men jeg har da selskap av både hunden og katten som ligger og drar seg hele dagen.

Jeg føler meg så elsket når jeg er syk. Både mamma og pappa ringer og sender meldinger, kjøper brus og god middag til meg, passer på at jeg ikke fryser og lager kaffe til meg. Og det er jo perfekt for en som meg som liker at folk synes synd på meg. På toppen av all selvmedlidenhet har jeg en kjæreste som kommer på sykebesøk og ringer for å høre hvordan det går med meg. Når til og med lillebroren min bryr seg nok til å gi bort et av Freia Påskeeggene sine til meg... Da er det greit å være syk selv om det ikke er så givende å sløse bort hele dager under en klam dyne med lunken kaffe og dårlig TV.

Det går da over etterhvert. Og til helgen er det storslagent senterball på Thon Hotell, mye billig drikke og.. faen jeg må kjøpe kjole og sko. Men først skal jeg bli frisk. Prøve, ihvertfall. 

mandag
08mar2010

OG SÅ VAR DET MANDAG IGJEN.. 

Hvem krysset fingrene for at jeg ikke skulle bli syk i går? Ingen? Nei, takk skal dere ha. Jeg våknet en hel time før vekkerklokken min i dag morges av hoven hals og høy feber, og nå ligger jeg her i svime. Jeg hater at jeg får så dårlig samvittighet for å ikke være på jobben, men på toppen av et ubrukelig bein skulle jeg i tillegg få halsbetennelse eller hva slags djevelskap det er som har inntatt kroppen min. Og hva gjør man når man ligger hjemme på dagtid, ikke orker noenting og vaskehjelpen romsterer rundt? Ikke vet jeg... Derfor har jeg en kopp med kaffe som nå har blitt iskald, en tørkerull, macen og MTV på i bakgrunnen. Jeg vet ikke hva som er verst av feberen og halsvondten eller savnet etter New York. Jeg savner det så det knyter seg inni meg hver gang jeg blir minnet på det. Omtrent hele tiden, med andre ord. Jeg savner det nok til å traske skoleveien, henge utenfor Urban Outfitters på 14th, sitte på fontenen ved Columbus Circle på hjørnet av Central Park og shoppe på 5th avenue - alt via Google Streetview. 

Savner du noe/noen like mye som jeg savner New York?

søndag
07mar2010

RIGHT IN BETWEEN SATURDAY AND MONDAY.

Før jeg vet ordet av det er det søndag ettermiddag og middagen er allerede spist. Halsen har hovnet opp og feberen sniker seg innpå, men mamma lager kaffe og jeg nyter de siste timene i frihet før nok en jobbuke begynner. Nå har jeg ihvertfall det nye bloggdesignet på plass, så det føles som om jeg har ryddet litt opp i hverdagen min allerede. Lykkelig for at det var helg, dro jeg sliten fra jobb klokken seks på fredag kveld, rett i stallen hvor en sprek og sulten spranghest hadde mer lyst til å leke galopphest og spise mat enn han ville trene dressur med meg. Jeg gav med andre ord opp og lot han ta kvelden med litervis av kraftfor og et fjell av høy. Etter en natts søvn hadde jeg en klassisk lørdags morgen; boller fra bakeren, varm kaffe og sløving foran macen før jeg dro i stallen i finværet. Så kom det noen familievenner på besøk for å stå og glo på meg og hesten mens jeg gjorde årets innsats på hesteryggen. Var helt greit sliten, svett og støl da jeg satt meg i bilen etterpå. Etter en svipptur innom dusjen satte jeg kursen mot en rolig kveld i Erlands nye bachelorpad hvor vi drakk Cava, så på film og spiste godteri til jeg sovnet og våknet og sovnet og våknet hele natten på grunn av vond hals og... 

Ja, det var det jeg skulle fortelle om. For tiden liker jeg å tro at våren er godt på vei og vinterens lurende farer er forsvunnet. Strålende fornøyd trippet jeg opp trappene til han som heldigvis ikke så hva som plutselig skjedde. Før jeg visste ordet av det satt jeg på bakken med et jævelig vondt kne. Men jeg ristet det av meg og gikk videre. Ikke før jeg satt i bilen en liten stund senere så jeg blodet piple ut gjennom tightsen, og jeg kunne faktisk se det venstre kneet svulme opp til det dobbelte av det høyre. Så en liten blemme på en ellers ganske perfekt helg ble det, for det ble dårlig med ridning i dag. Vi var ihvertfall innom stallen og matet tjukken med gulrøtter og gjorde klar boksen til i kveld før jeg ble dyttet bak rattet i familiens lille traktor/Nissan x-Trail. Det gikk jo nesten knirkefritt nå som det var en tålmodig kjæreste i passasjersetet istedetfor en illsint mamma og pappa med hjertet halsen. Så nå har jeg begynt på lappen, dere. Og så er jeg jævelig støl i beinet jeg i tillegg har jævelig vondt i. Which leads to en sløv søndagskveld med alt godteriet jeg ikke spiste i går, en dyne og et kne på størrelse med hodet mitt. 

Kan dere krysse fingrene for at jeg ikke blir syk? Og så lurer jeg på om designet ser bra ut med "ordentlige" bloggposter også?