Jeg prøver å puste normalt igjen, selv om det ikke er helt enkelt. Men nå kan jeg ihvertfall få vist dere skjønnheten jeg hadde tenkt til å vise dere på tirsdag, men jeg regner med at de fleste har fått med seg hva som skjedde da.... Så ja, hils på Balthazor;

.



..



.



.

Jeg var litt uheldig med timing av photoshoot og ridning i tidenes snøvær på tirsdag, men jeg fikk et par bilder, til tross for et litt vått kamera og veldig kalde fingre. Hadde nesten helt glemt hvor gira jeg er for å endelig ha kommet igang med ridningen igjen, for jeg har hatt så mye annet å tenke på. At jeg fant en så fin hest helt tilfeldig kan jo ikke ha vært annet enn ren flaks. Hesten heter altså Balthazor og er snart 11 år gammel, omtrent 1.70 i mankehøyde og rett og slett en sånn hest jeg alltid har hatt lyst på. Bare se på bildene da, han er ganske fantastisk. Det er gøy å ri selv i snøstorm og 10 minus klokken halv 9 på kvelden, det sier en hel del.

.

Så nå rir jeg han fast hver tirsdag og i helgene når eieren trenger litt ekstra hjelp. Det blir nok mye fine bilder fremover, får bare satse på at ikke været var så ille som sist. Neste helg skal jeg i stallen både fredag, lørdag og søndag, og det er det årevis siden jeg har vært. Det er så merkelig, men samtidig deilig, hvordan det den lille gløden i meg bare flammer opp når jeg kan snakke om og drive med hest igjen. Det er fint å ha noe å glede seg over når jeg har litt problemer med å holde masken ellers. Jeg liker å tro at ting ordner seg, for jeg blir helt utslitt av meg selv noen ganger. I dag skal jeg prøve å ha fine tanker i hodet.