I LEFT MY HEART AND MY SOUL THERE.. AGAIN.
søndag 25. juli 2010
Himmelen gråter over at jeg er hjemme i Asker igjen. Uten hest. Det har vært fire fantastiske dager halvt oppe på fjellet i stallen sammen med Marion. Jeg hadde ikke sett henne på over et år, og i formiddag dro jeg hjemover med en klump i halsen etter timesvis i stallen og på hesteryggen siden torsdag ettermiddag. Stølheten har akkurat gått over fra å være plagsom til utholdelig, og det skjer selvfølgelig når jeg ikke skal hverken ri eller.. trene.. mer. Det blir vanskelig å være hestejente på heltid i Trondheim.


Jeg har eid verdens fineste hest en gang. Hadde jeg kunnet, hadde jeg tatt henne med tilbake til Asker og gått tilbake til livet jeg levde helt frem til 2008. Men så har jeg jo rukket å bli glad i leiligheten som venter på meg i Trondheim også, så jeg får heller ransake finn.no for hester der oppe. Noen fra Trondheim som har tips til en ulykkelig hestejente? Jeg er aldri så lykkelig som jeg er når jeg sitter på ryggen hennes, uansett hvor klisjé det høres ut. Og nå må jeg bare vinke farvel til stallarbeid, dressur- og sprangtimer, timeslange rideturer og adrenalinkick på feltrittbanen for denne gang. Nå venter ti lange, kjedelige dager her hjemme før jeg endelig kan flytte fra rommet mitt som for tiden ikke er annet enn tomme vegger og malingslukt. Jeg har allerede surmulet meg til å få gjesterommet redd opp og gjort klart for meg. Jeg lukter hest og det gjør litt vondt i musklene jeg ikke hadde brukt siden i fjor. Aller mest stikker det litt i hjertet etter at årets høydepunkt er over. Resten av bildene får dere senere.
Madeleine |
4 Kommentarer | 



Reader Comments (4)
Du er ikke den eneste som savner hestelivet, for å si det sånn. En gang var jeg i stallen flere ganger i uka. Eneste bekymringa jeg hadde i livet vare lekser. Nå er det langt mer å tenke på. Utdanning, jobb og papirarbeid. Man vet virkelig ikke hva man har før man mister det. Lykke til med letinga etter hest i Trondheim :)
Hvor i Asker er du ifra?
Nesten det samme. 50 meter fra Jansløkka. Følger med på bloggen din, men hadde ikke fått med meg at du er fra Asker:)
Hestelivet er herlig og eg kan virkelig ikkje forestille meg livet mitt uten det nå lengre, og håper inderlig at eg ikkje vil trenge det heller, sjølv om det er store sjangser for at utdanning setter ein stopper for det ei stund.
Må vere herlig å få komme tilbake til det ein gang i blant i vertfall :) Du får ha lykke til med å leite etter hest i Trondheim, må nå vere noen muligheter for deg der ^^,