I THINK FAR OUT, BUT I'M STILL LOCKED IN.
torsdag 29. juli 2010 "Åh, den konserten var helt fantastisk", "skru opp volumet, den sangen minner meg om konserten for to år siden", "haha, husker du da vi stod rett bak vokalisten i pølsekø på Hove?". Sånt må vennene og familien min holde ut med hele tiden. Til å ha et så tilsynelatende kjedelig liv har jeg opplevd ganske mye, og det er alle de historiene og opplevelsene som får tiden til å gå på dager jeg bare stirrer ut i luften med sutreleppe og tomt hode. Det er ganske store, egentlig litt for store, kontraster mellom livet jeg lever når jeg er alene hjemme på sommeren og livet jeg lever når jeg faktisk.. gjør noe.
Ifølge last.fm og hukommelsen har jeg vært på i overkant av 150 konserter. Hundre og femti forskjellige band og artister, med unntak av en håndfull jeg har sett to eller flere ganger. Det har rukket å bli en god del siden jeg ble revet med av festival- og konsertbølgen for noen år siden. Det slo meg ikke at jeg har sett og hørt mye live før jeg satt i bilen på vei til Trondheim for noen uker siden. Den eneste kanalen jeg og pappa klarer å høre på uten å bli uenige er p3. I åtte timer med radioen på kunne jeg telle alt fra 3 til 10 artister etter hverandre som jeg hadde sett live. Owl City, Muse, Paramore, Biffy Clyro, Two Door Cinema Club, The Killers, Donkeyboy, Johnossi, Florence And The Machine... it goes on and on and ooon.
Jeg møtte Travie McCoy på Phoenix-konsert på Apple Store i SoHo i fjor høst. Ansikt til ansikt med Travie slo nesten den gangen jeg møtte Taylor Swift på Owl City konsert på Bowery Ballroom. MTV VMA's var heller ikke så verst, men da jeg drakk øl med Empires på en bar i Brooklyn etter konserten var bedre. Og da Maika Maile fikk hakeslepp da jeg sa jeg var fra Norge.. it's up there. Da jeg satt og dinglet med beina sammen med All Time Low i Oslo i 2008 eller med Panic! i Stockholm tidligere det året er også verdt å nevne.. Jeg har intervjuet M83 på backstagestranden på Hove, jeg har sett Leighton Meesters første opptreden live sammen med Cobra Starship, jeg var på Fall Out Boys siste konsert noensinne, jeg har møtt Luke Pritchard i pølsekø på Hove, spist lunsj med Märtha Louise på den gamle jobben min, hatt ansiktet mitt på en dobbeltside i Dagbladet Fredag, spist gratis middag backstage på VGlista med alt som kan krype og gå av norske artister.. Og så har jeg bloggvenner, da. Masse bloggvenner. Nevn en blogger fra hvilken som helst liste og jeg har møtt han/henne. Jeg er med andre ord stappet full av sladder, historier og minner.
Jeg har studert fotojournalistikk i New York, vært på språkreise i England, fotografert titalls konserter og intervjuet mennesker på gaten både i New York og Oslo. Jeg har snart sett alle favorittbandene mine live og vært på filmsett til filmer som nå kommer ut på kino. Jeg har vært på ferier i flere verdensdeler og opplevd mer enn mange andre. Om under en uke flytter jeg til Trondheim til min egne leilighet for å studere journalistikk og oppleve nye ting. Alt dette er det lett å glemme når man sitter inne og surmuler over skrivesperre og inspirasjonsmangel. Da er det fint å vite at det kommer lysere dager hvor jeg opplever ting jeg kan skrive opp som ting jeg er stolt over, glad for og takknemmelig for å ha opplevd. Det er bare et spørsmål om tid.
Inspirasjon Minner 
Reader Comments (21)
Om jeg hadde møtt Luke Pritchard i pølsekø hadde jeg besvimt/tvunget han med hjem/voldtatt han om nødvendig.
Misunnelig, med andre ord!
Jeg lurer på hva livet mitt er, dersom ditt er kjedelig.
har du møtt Luke Pritchard i pølsekø ?!?!!?!?!??! alt var verdt å misunne deg for, men å møte Luke Pritchard topper det!!!!!!!!!!!!!! Heldig :D
Silje og Marte: hadde ikke forventet at det var akkurat dét folk skulle reagere mest på, men det var gøy. han stuffet trynet sitt med pølse mens en norsk, blond tøs hang over han. så tok vi bilde mens han hadde pølse i munnen.
sv: Skulle bare mangle. Du har opplevd helt SYKT mye. Jeg har vært på to konserter i mitt liv, aldri snakket med en kjendis (annet enn da Atle Antonsen sa hei til meg på jobb. Herregud). Og bare vært i fire land. Alle liv er tiltaksløse iblant. Og ja, jeg er misunnelig på alt du har opplevd. Hahha :p
Legg det ut :D
sv: Joda, trøster meg med at jeg både skal til New Zealand og Litauen det kommende året. Eller, sistnevnte er fortsatt litt usikker. Muligens. Jaaada, vg3 studiespes. YAY!!
Late, kjedelige sommardagar er til for å nytast - bruk dei for det dei er verdt ;)
Og journalistikk i Trondheim kjem nok til å bli awesome, eg gler meg allereie til neste år når eg kan sette i gang med det!
Du er nominert til tittelen "Norges beste bloggdesign"! Imorgen blir finalistene plukket ut, så følg med på bloggen min! Det kan jo hende du blir en av dem;)
Må bare få si at jeg skjønner hvorfor du liker å stå i pressegrava, skal si det tok av! :D
Ååh misunner deg som får oppleve alt det her! Ikke at JEG har noe å klage på, men jeg vet hvordan du har det når du sitter hjemme i stillhet og føler at livet er kjedelig. Det er sinnsyk kontrast mellom å sitte i et jagerfly og nestedag sitter jeg i en sofa og stirrer i veggen. Haha! Nå satte DU ord på følelsene mine også :- ) Nice one!
Ahh.. herlighet! Du har rukket å oppleve masse, du ;)
Dette var kanskje noe av det kvalmeste jeg har lest på en blogg dette året.
Lars: nøyaktig HVA er kvalmt med det?
Lars: Det må jo være lov å få skrive hva man har opplevd på SIN EGEN blogg. Ytringsfrihet? Nei, det har vi ikke hørt om.
Ytringsfrihet? Ja. Men da må jeg få lov til å kommentere at jeg syntes det er kvalmt, Hilde. Min personlige mening er at jeg syntes det er kvalmt å skrive et stort blogginnlegg om de kjendiser man liksom skal ha hengt med, samt å skrive "Nevn en blogger fra hvilken som helst liste og jeg har møtt han/henne. Jeg er med andre ord stappet full av sladder, historier og minner." Unnskyld. Min mening, det er kvalmt.
Lars: Om du leser innlegget ordentlig så skrev jeg det ikke for å skryte, men for å vise kontrastene mellom hva jeg har opplevd og hvor kjedelig ferien er nå. Jeg forstår veldig godt at du er misunnelig på kjendisene jeg "liksom skal ha hengt med", beklager at jeg vekket den følelsen i deg. Og om du hadde forstått deg på litt ironi og vært kjent med min skrivemåte, hadde du ikke tolket det på måten du har gjort, men sånn alle de andre har gjort. Uansett, når ble det kvalmt å oppleve ting og være fornøyd med ting man har oppnådd? Synes ærlig talt at du er litt kvalm som ikke unner andre det.
Syns du skal få lov å skrive om opplevelsene dine om du vil Madeleine! Det er det en blogg handler om; å dele opplevelsene og tankene sine. Kan også se hvor Lars kommer ifra når han mener du skryter. Men Lars, ta ting med en klype salt da. Hun mener ikke å si "Hei se så ufattelig kulere jeg er enn alle andre fordi jeg har møtt den og den og vært her og der." Hun skriver jo bare hva hun føler for. Blogg = Personlig = Dine opplevelser og tanker.
Altså, du sier du ikke skriver dette for å skryte? Du ramser jo opp kjendiser og sier at du kjenner alle på alle blogglister. Er ikke det å skryte? Jo, det er nok det selvom du sier "ikke for å skryte".
Pjuk
Lars: Det er tydelig at du bare skriver det her for å provosere, og det klarer du ganske fint. Jeg har møtt de kjendisene jeg har møtt og sett de kjendisene jeg har sett, så hvorfor skal det være kvalmt å skrive om det? Og det med å kjenne alle bloggerne.... Det var ironisk ment og ingenting jeg skyter av ;)
HEI! seff kan du skryte av venner du har fått gjennom blogg? halo hva med meg?! kødda. men lame diskusjon.