IT'S JUST LIKE A FEVER I CAN'T SWEAT OUT.

Jeg har ligget som et slakt på sofaen under dynen siden fredag ettermiddag. Feberen slo meg helt ut, så kraftig at jeg lukket macen og rømte til drømmeland. Feberdrømmeland. Der har jeg vært siden jeg kom hjem fra skolen på fredag, og først nå har jeg klart å reise meg opp uten å deise i bakken. Jeg sluker paracet med kaffe nå som halsen tillater meg å svelge annet enn varm te, og begynner å føle meg litt innesteng i min egen leilighet. Jeg har ikke engang åpnet utgangsdøren på et par dager.. Bortsett fra da brannalarmen gikk i går formiddag. Helt svimeslått lå jeg i sofaen med macen og entourage på fanget, og trodde det var brannalarmen hjemme hos Vincent Chase i Hollywood som gikk, ikke hos meg. Ble nesten bare liggende, men jeg fikk slept meg ut døren og ned en etasje.. til ingen nytte, for det var bare guttene i underetasjen som "lagde mat". Gutter......

Fadderuke-båndet er klippet av, og fadderuken er herved over. Jeg feiret med å snyte meg gjennom en hel dorull imens alle medstudentene mine festet fra seg det lille overskuddet de hadde igjen i finstasen på Samfundet i går kveld. Heldigvis var jeg ikke alene om å ligge inne ensom og snørrete, for halve Trondheim har visst feber og vonde halser. Jeg sliter litt med å ta vare på meg selv, så jeg ender som regel opp med å le av meg selv når jeg prøver å rulle meg ut av sofaen for å hente en ny dorull eller mer paracet. I dag våknet jeg heldigvis med nytt mot, og etter et par timer med macen og True Blood under dynen, støvsugde og vasket jeg (!!) hele leiligheten. Det må være feberen som gjør det med meg. Eventuelt kan det være all grønnsåpen jeg hadde nesa oppi da jeg skrubbet gulvet med rumpa i været. Og så ringte mamma og pappa for å fortelle at det er når halsvondten forsvinner feberen virkelig slår inn. Da vet vi hvorfor jeg tok frem vaskekluten i dag. Før jeg blir deprimert over at ettermiddagssolen skinner inn takvinduene mine, burde jeg ta fatt på den klassiske studentmiddagen og kanskje sette på et par vaskemaskiner. En reddende engel kom innom meg i går med paracet, halstabletter og..... pepsi max. Jeg trodde alt håp var ute siden jeg ikke har klart å finne det i en eneste butikk. Nå vet jeg at det finnes, så da burde alt gå bra fremover. Må bare bli kvitt feberen... 

Comments

[Veronica]

God bedring :)

[Karoline]

God bedring! Sykt kjipt å være syk :(

[Liinda]

Du skal da i det minste være glad du fikk være med på noe av fadderuken :) Jeg bor så langt fra skolen, og har vært så fattigslig blakk at jeg ikke kunne bli med på fadderuka jeg. Sykt trist, rett og slett. Liker bloggen din, forresten :) Kom over den idag! Ble skikkelig inspirert til å ta løs på et nytt domene. Har vært planen lenge, men har ikke råd -.- Går for wordpress så snart pengene tillater det ^^

[HALVOR fra Briskeby.]

Ja:) Filmlinja.