THE SUMMER NIGHTS ARE DEAD, FALL IS COMING.
tirsdag 31. august 2010 August er snart over.. Jeg fryser på føttene og sukker over fjellet av oppvask som venter på meg på kjøkkenbenken. Temperaturen i Trondheim har sunket til under så mange grader jeg kan telle på fingrene og badegulvet mitt er kaldere enn veggene i kjøleskapet. I går kjøpte jeg en grønn plante som kan holde den ene stakkars grønne planten jeg hadde fra før med selskap. Og nå holder de meg med selskap, for jeg tror jeg er litt ensom. Torsdag femte august flyttet jeg hjemmefra. Det er snart en hel måned siden.
Det er tøffeltid, men jeg har ikke tøfler. Jeg har begynt å surre skjerf rundt halsen og grave meg ned i dyner på ettermiddagene. Det er årstiden hvor man aller helst bare vil sitte inne og se på været utenfor, for ute er det kaldt, vått og ekkelt. Og så skal man drikke kakao, se på dagsrevyen med familien selv om man egentlig ikke følger med, knaske på halspastiller og sukke over hauger med lekser. Jeg gjør ingen av delene i år, for nå bor jeg alene. Litt for alene for øyeblikket. For en måned siden satt jeg hjemme og dunket hodet i veggen av kjedsomhet. Jeg hadde ingenting å finne på, ingenting hjemme å gjøre i det heletatt. Så flyttet jeg til Trondheim. Helt siden fredag ettermiddag har jeg sittet og dunket hodet i veggen av kjedsomhet. What's wrong with me?
Ærlig talt. Jeg tar meg selv i å ville hjem til Asker igjen, men så tenker jeg litt mer på det.. og da kommer jeg på hvor lite givende det er å vanke rundt på storsenteret, sitte på det gamle rommet mitt, bruke en hel dag foran TVen, ikke gjøre noe som helst... Jeg gledet meg til å flytte for en grunn, men jeg savner det allikevel. Trondheim er bra, misforstå meg rett, men der er noe som.. ok, jeg klarer faktisk ikke å sette ord på det. Leiligheten min er utrolig, jeg har nok av penger å ta av, jeg har venner her og skolen virker veldig lovende, men.. Selv om jeg smiler for meg selv og trekker dynen godt opp under haken mens jeg hører regnet tromme på takvinduene, selv om jeg kan gjøre som jeg vil og bestemme alt selv, selv om jeg kan kjøpe hva jeg vil.. så er det noe som ikke stemmer helt. Jeg føler meg ikke ordentlig hjemme.
Tanker og meninger 
Reader Comments (8)
skal jeg og luffy flytte opp og holde deg med selskap? :)
anka: ja, vær så snill!!!!!!!!!!!!!
Tar vel litt tid å bli vant til det! Er som regel sånn. ;)
Vi burde forresten prøve å få til fototreff eller noe i den dur i Trondheim en eller annen gang. Det hadde vært gøy! :D
sånn har jeg følt det også, med flere ting. når man er borte, og har sett fram til det i lang tid så.. så føles det plutselig feil og man vil hjem. men jeg er sikker på at det bare er en fase, og at det at det er så nytt gjør det! om kanskje noen dager, kanskje noen uker, så føler du deg hjemme! bare gi det litt tid :) :) !
Ååh maddiiiiie, hjemmefølelsen kommer nok! Gi det litt tid <3
Hei :) Alt kommer med tiden, hjemmefølelsen og ting å gjøre. Jeg flyttet til Trondheim på samme dag som deg, og jeg har kjent på de samme følelsene som deg. Følelsen av at du kunne sittet hjemme sammen med familien, at leiligheten du bor i ikke er hjemme og at hverdagen sniker seg forbi i snegle fart.
Åh, den der følelsen er så utrolig kjip! Kjenner på den selv, hver dag jeg er i leiligheten, har faktisk ikke nett enda heller! Følelsen er vanskelig å ha med å gjøre iblandt, så er glad jeg bor en togtur (1 og en halv time) hjemmenfra.
Alt blir bedre med tiden (:
meeen hva bruker du til å hoste bildene dine? Photobucket elns? De blir liksom så brae!