LATELY I HAVE BEEN BESIDE MYSELF.
søndag 5. september 2010 
Det var ikke mange timene jeg fikk hjemme i Asker, for allerede fredag formiddag satt jeg på hesteryggen i ridehuset på Rauland ridesenter. Det er egentlig derfor jeg reiste hjemmover, for å slenge meg på mammas og hennes venninners jentetur, bare så jeg kunne tilbringe dagene i stallen sammen med Marion (hesten jeg eide i tre år). Og et par lamaer på veien opp.


En privattime i dressur, en privattime i sprang og en times ridetur gav meg gangsperre og problemer med å røre meg i det hele tatt.. Sånn går det når ridning er den eneste treningsformen jeg er borti, og det bare et par ganger i året nå som den prikkete hesten på Gulskogen må klare seg uten meg. Allikevel endte jeg på mystisk vis opp på en fjelltopp i går ettermiddag......
Gudene vet hvordan det skjedde.. men jeg dro den støle kroppen min opp 1100 høydemeter. Følte meg som en liten fjellgeit der jeg hoppet fra stein til stein og klatret høydemeter med et smil om munn (smilet var kanskje litt mye å ta i, men det pyntet på bildet). Mamma mms'et et bilde av meg på toppen til pappa.. tror han fikk hjerteinnfarkt.

Frisk luft og fysisk aktivitet tok helt knekken på meg, så i går kveld lå jeg i sofaen og ble massert. Luksus på landet! Jeg har bodd i ridebukser og ullgensere et par dager, og sminkepungen min har jeg glemt at jeg har.. Det er krystallklar høstluft og sauer overalt rundt den lille gården vi bor på. Det er vel kanskje ikke en gård, men det er en låve her, ihvertfall. Vannet glitrer og trærne begynner å bli guloransje mens de røde kinnene mine står i stil til stalljentelooken jeg har hatt de siste dagene. Kanskje jeg bare skulle droppet ut av journaliststudiet og dratt fra Trondheim for å flytte til en stall på landet.. Nei, men jeg har allikevel ikke spesielt lyst til å reise tilbake til trøndelag med det første. Først burde jeg i det minste bekymre meg for det som skal skje i dag.. jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men plutselig stod navnet mitt oppført på en startliste. Jeg og Marion skal starte sprangstevne i dag vi... for første gang på tre år omtrent. Har ikke trent sprang mer enn et par weekendkurs på de tre årene heller, så det kan bli spennende. Mildt sagt. Og så skal jeg hjem til Asker i ettermiddag. Merker jeg godt kunne tilbragt et par dager ekstra i stallen, men litt tid må katten, hunden og vennene som fortsatt er igjen hjemme også få. Wish me luck, ihvertfall.
Madeleine |
7 Kommentarer |
Dyrene 



Reader Comments (7)
Ååå så nydelige bilder av masse søde dyr =P
Så utrolig flotte bilder! Hørtes skikkelig herlig ut (: Har fjell-cravings..
Seriøst, du er SÅ flink til å ta bilder! De her var fantastiske, og jeg fikk faktisk lyst til å ta meg en tur ut på fjellet, da hadde mamma dødd av sjokk :P hahah
Fine bilder! :)
Jøss, travel traver du! :P (pardon the pun). Men må si du har tatt flotte bilder!!
så skjønne bilder! liker bloggen din utrolig godt :)
Llamaer er så sykt merkelige dyr. Da jeg reiste hjem fra festival i sommer, så vi en random Llama ved en random vannkant midt i et random ingenmannsland! Bare... wtf?! Åh, misunner deg som fortsatt kan ta deg tid til hesteaktiviteter gitt.
re: Høhø, blir nok å se en del i Trondheim det neste året ja :D
Herregud, jeg hadde kommet til å krepert og blitt mentalt tilbakestående hvis det hadde skjedd meg. Meeh :(