Hjem

FINALEN

Madeleine — Mon, 23 Jan 2012 22:10:32 +0000

Helgen vil ikke slippe taket selv om det snart er tirsdag. Jeg har jobbet mot Urørtfinalen hele denne måneden og lot den vare et helt døgn når den først var i gang på fredag. Navnet mitt rullet over skjermen da direktesendingen var ferdig, natten forsvant i en kjeller med halve musikk-Norge. Før jeg rakk å våkne ordentlig var jeg ute i natten med blåmerker og glowsticks igjen. I går klarte jeg bare to biter av en burger på noen timer med oppdateringer fra den siste måneden før jeg endte opp på en sofa bare et par gater unna den ensomme leiligheten min. Det skjer for mye bra til å være pessimistblogger akkurat nå.

NO SHORTCUT TO A DREAM

Madeleine — Tue, 17 Jan 2012 22:54:07 +0000

Byen begynner å minne om sitt gamle selv igjen. Bussturen til jobb var som en overpretensiøs hipsterkortfilm sett gjennom duggete raybans i morges. Det dugger på dem når jeg drikker kaffen jeg tar med meg fordi jeg alltid lager for mye til at jeg rekker å drikke den til frokost. Om seks og en halv time lager jeg ny kaffe.

GRÅTT

Madeleine — Mon, 16 Jan 2012 21:50:20 +0000

Hvor lenge jeg må bo alene før jeg ikke lenger blir stolt av hvor flink jeg er til å ta vare på meg selv? Jeg er alltid fem minutter for tidlig ute til bussen. Jeg lager middag som jeg har med som lunsj på jobben dagen etter, selv om jeg i dag hadde utsikt over halve kongeriket. Jeg har fortsatt ikke brukt julegavekortene som har ligget i lommeboken i nesten en måned. Men når det kommer til drapsblikket jeg sender de andre passasjerene på bussen for å få sitte alene.. innser jeg at jeg har litt igjen å jobbe med.

WORKING ON IT

Madeleine — Sun, 15 Jan 2012 10:59:00 +0000

Det er ingen som kaller meg "blogg" lenger. Det kan hende jeg gjør noe med det snart. Etter jeg har sendt signaturen min avgårde på brevet fra lånekassen og spist middag etter den tredje mandagen som praktikant i P3, kanskje. Trondheim er en helt annen by enn den var i fjor, så jeg har lagt tregulv på bloggen i et forsøk på å henge med. Jeg vet ikke hva det betyr, og det er ikke så farlig, egentlig.

EVERY DAY

Madeleine — Wed, 04 Jan 2012 21:34:15 +0000

På mandag fikk jeg alfakrøll nrk.no bak navnet mitt og i dag ble min aller første sak for P3 publisert. Hver morgen tar jeg bussen ti på halv ni og har fingrene på tastaturet før det frem til nå har vært mange timer til frokost. Byen er nesten ugjenkjennelig uten de kjente ansiktene og klasserommet nede ved elven, men jeg sitter godt i en kontorstol på Tyholt. Jeg blir nesten svimmel av hvor meta det er å jobbe i P3. Min første offisielle NRK-mail fikk jeg fra en av de skjeggete mennene som sender rekordbrytende radiobølger fra studioet på Marienlyst. Og inn i mine egne høretelefoner mens halve twitterfeeden min snurrer på kontorstolene sine ved siden av meg. Jeg har blitt journalist på heltid.

STARTING OVER

Madeleine — Sat, 31 Dec 2011 20:29:19 +0000

Nå har jeg vært for lenge borte fra bloggen igjen. Kanskje til og med fra Trondheim. Det er bare timer igjen av året og jeg har vært hjemme så lenge at julegavene har begynt å krangle med kofferten. Det er ikke plass til alle. Aller helst skulle jeg bare ligget i den selv, for jeg orker ikke en flytur som hjemreisen igjen. Men da holder jeg meg i hvert fall ikke under maksvekten per kolli. Prioriteringer.
Etter minst fire juleselskaper (jeg har mistet tellingen, for vi snakker alltid om det samme) har jeg vurdert å bare la være å logge inn her for å skrive noe igjen. Mest på trass. Enten så glemte jeg å pakke med meg eksponeringsbehovet eller så er det bare det at jeg blir fjorten år igjen når jeg er hjemme på ferie. "Du skriver ikke så mye på den bloggsiden din lengre, Madeleine". Nei. Men nå skriver jeg igjen, og det er vel strengt tatt på tide nå som det bare er én dag til jeg begynner i heltidsjobb som journalist. På mandag morgen starter jeg det nye året der jeg også har lyst til å være når det slutter. Hadde jeg skrevet årskavalkader og nyttårsforsetter hadde jeg sikkert skrevet noe om at 2011 endelig er over og at 2012 skal bli bedre, men jeg orker ikke alle klisjeene. Akkurat nå angrer jeg på at et av nyttårsforsettene mine var å ikke bare sitte hjemme også denne nyttårsaftenen. Så nå skal jeg ikke love meg selv noe som helst for neste år. Selv om det egentlig også er et løfte..

ALMOST DONE

Madeleine — Tue, 13 Dec 2011 20:30:16 +0000

Jeg får adrenalinkick av å legge eksamensnotatene ved siden av stearinlysene på stuebordet. Bursdagsrosene mine har visnet og jeg har julevasket leiligheten i et forsøk på å glemme at jeg er i dårlig humør. Jeg har ikke vært hjemme siden september. Nå vil jeg hjem.

PUSH PLAY

Madeleine — Sun, 11 Dec 2011 22:52:50 +0000

Jeg leverte hjemmeeksamenen min på fredag morgen. En del av eksamen er blogginnlegg jeg skrev da vi "lærte å blogge" for noen måneder siden, resten er i grove trekk musikk- og kulturjournalistikk. Derfor tillater jeg meg å utsette eksamenslesing med musikkblogging.

Gotye kom til meg som en tidlig bursdagsgave og dro i alle trådene følelsene mine henger fast i. Jeg håper naboene mine liker australsk indie. Og så håper jeg de liker alternativ rock med mye ansiktshår fra California, for det gjør jeg. Og det tror jeg de har lagt merke til.
Jeg har hatt Sinners Never Sleep i ørene når jeg har gått hele høsten. Spesielt på våte høstkvelder og slitne, sene søndagsmorgener. Jeg har gått så mye at mamma ikke lenger klaget over at jeg gikk sakte da hun var på besøk. Kaizers har holdt meg og voksende worddokumenter med selskap i tomme klasserom siden de slapp volume II. Fordi jeg må ro faen i land når jeg først har satt han i båten.
M83 er det aller første bandet/artisten jeg intervjuet. Jeg satt på backstagestranden på Hove for to og et halvt år siden med Anthony og snakket om festivallivet. Jeg med solbrente armer og han med nesten uforståelig fransk aksent. Da visste ingen hvem han var (hipstercred), nå hører alle på M83. Men det er helt greit, for Hurry Up, We're Dreaming er fantastisk. Lars Vaular og Du Betyr Meg har gjort det kulere, nesten akseptabelt, å låse meg inn i leiligheten for en hel helg. Det har jeg gjort denne helgen. Akkurat som den forrige. Trykk her..

FRIDAY NIGHT

Madeleine — Sun, 04 Dec 2011 22:03:45 +0000

Det er ikke veldig takknemlig å feire bursdag i eksamensperioden. Kanskje enda mindre takknemlig er det å satse alle kort på å bytte ut hele fjorårets gjesteliste med ingeniørstudenter som i løpet av november har støvet ned på lesesalen. Kvalitet er uansett viktigere enn kvanitet. Allikevel ble det trangt i sofaen og helt tomt for glass utover kvelden. Minus bestevenn Mads var det bare festivalmennesker som kom med gaver og store smil. Jeg savner UKA. Tomrommet har jeg i helgen fylt med fredagens kakerester. Gjestene er tilbake på lesesalen. Jeg har skrevet en sak om utestedet som avlastet leiligheten min natt til lørdag og lest tre hundre sider i en bok som ikke har noe som helst å gjøre med eksamenen jeg har på tirsdag. Leiligheten er full av fine blomster og jeg er på ingen måte motivert til en lang eksamensuke...

TWENTY ONE

Madeleine — Thu, 01 Dec 2011 22:11:48 +0000

Jeg sovnet med øret inntil telefonen en liten time inn i bursdagen min og våknet til blomster på døren. På vei til skolen rakk jeg å ha solbriller på helt fra utgangsdøren til det første veikrysset. Jeg skrev ferdig semesterets siste sak et døgn før deadline og tok med meg en lysere fremtid på veien hjem. Mamma og pappa forandret livet mitt med iphonen jeg fikk i fjor. I år reddet de det med en ny mac. Postmannen lo av meg da jeg hentet julekalenderen min på postkontoret før en klissvåt kattunge fulgte meg hjem i regnet. Bursdagsmiddag og selskap fikk jeg av byens fineste bart utover kvelden. Bursdagen min var så perfekt at jeg våknet med en førstegangs perfekt dag-hangover i dag morges. Det spørs om jeg ikke opplever en lignende følelse på lørdag morgen, for jeg blir ikke voksen med det første. Selv om jeg har blitt 21.